Det trengs luking på Grønland.

Bydel Gamle Oslo som egentlig kunne vært en kul smeltedigel, som gir både innbyggere og turister en virkelig smak av storby, er i ferd med å bli ansamlig for sosialt utilpassede mennesker. La oss si det som det er!

Jeg flyttet til Grønland en sommerdag i 2006. Nyinnkjøpt leilighet og oppsparte møbelpenger, skulle sørge for at jeg bodde i mitt lille krypinn inntil jeg møtte mannen i mitt liv. Jeg inntok bydelen med skrekkblandet fryd. Vill jeg trives her? Det spørsmålet stiller jeg meg fortsatt, triveds jeg virkelig på Grønland, eller var det illusjonen jeg likte? Illusjonen om at dette var en bydel hvor folk kunne være seg selv, i motsetning til hvor jeg kom fra, pertentlige Frogner. Jeg likte tanken, jeg liker den fortsatt. Til tross for utenlandske menn på 60 år som syntes det var den naturligste ting i verden og fortelle en ungjente på 26 hvor deilig rompe hun har. Forsøke å snike en hånd under skjørtet hennes når hun var på vei hjem en sommerkveld. Slike ting. Jeg var dessuten vitne til hvordan folk skulte på hverandre, sloss og laget kvalm. Audun Lysbakken og resten av den rødgrønne regjeringen, samt Mohammad Usman Rana, er det ikke på tide å innrømme hvor langt enkelte går?  Hva hadde skjedd hvis noen hadde forsøkt å stikke en hånd oppi buksene deres, hadde dere smilt og fleipet det bort?Neppe! Samtidig trakasseres homofile, muslimske jenter uten hijab, par av norsk og utenlandsk opprinnelse som er kjærester etc etc. Med andre ord fredfulle mennesker som bare vil leve livet sitt et sted hvor de får en smak av storbylivet. Dette er til å bli kvalm av! Og det er fullstendig uakseptabelt! Så la oss slutte å spore av! La oss ta denne debatten! Skikkelig!

 Til tross for mine negative episoder, har jeg også opplevd at unge gutter, med annen bakgrunn enn min etniske norske, har kommet meg til unnsetning og skjelt ut idiotene som har oppført seg helt forkastelig ovenfor meg og andre mennesker som vil leve i mangfoldet. Det er jeg takknemlig for! Jeg har også møtt mengder av hyggelige mennesker som er kjempeblide og hjelpsomme! Vi må stå sammen mot “moralpolitiet” og deres umoralske og dårlige oppførsel! Vi vil ikke ha det sånn!

Vi vil ha Grønland tilbake!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hvorfor beskytter det norske rettssystemet drapsmennene og ikke ofrene?

Ta drapet på Oda Moe. Vi er ikke bare sjokkerte vitner til et meningsløst drap. Hun ble i tillegg fornedret på det sterkeste, etter at døden inntraff, ved at drpasmannen utførte seksuelle handlinger. Det kan vel kalles skjendig og fornedring, enten vedkommende er død eller ikke?

Men slik ser ikke det norske rettsapparatet det. Drapsmannen tilstod og sparte et hardt prøvet politi for ytterligere ressursbruk. Han er jo så ung stakkars, og Oda var jo død da han fornedret henne, så dette lar vi inngå i selve hendelsesforløpet og belønner ham for det. Sykt. Fullstendig sykt. Og det strider imot et hvert normalt menneskets rettsoppfatning.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg hadde håpet vi skulle slippe oppgulp av den gamle stimulus – respons tankegangen, som regnes som avleggs innenfor moderne forskning, i saken mot drapsmannen til Oda Moe.

Hver gang publikum blir presentert for et bestialsk drap, som ikke har noen åpenbar forklaring, fattes det en umiddelbar interesse for medievanene til gjerningsmannen/kvinnen. Hva ser han på? Lytter til? Interesserer seg for? Stemmer ikke dette overens med populærkulturen dvs det som regnes som “normalt” og dermed gjennomsnittelig, fattes det straks mistanke. Subkulturer blir gjenstand for granskning, og ungdommer med uvanlige interesser, utenfor mainstreamen, blir gjenstand for diskriminering og diskusjon. Og støvet børstes av den eldgamle og svært enkle modellen, kalt stimulus respons. Dette er en behavioristisk tankegang fra medievitenskapens mellomkrigstid og går kort fortalt ut på at mediene har en direkte påvirkning på individets handle- og tenkemåter. Datidens forskere antok at mediene (etter diverse forsøk i laberatorium) var en sprøyte, som med et stikk sprøytet sin påvirkning og sine budskap inn i publikum. Det innebærte dermed en antagelse om at publikum hadde liten grad egen vilje. Modellen ser omtrent slik ut:

Stimulus-påvirkning-respons

Mannen som tok livet av Oda Moe (15) hadde i følge egen forklaring brukt mye tid på voldelige dataspill og mente at dette kunne ha påvirket ham. Jeg håper virkelig ikke dette er hans forsvarerens sterkeste kort. Drapsmannens interesse for denne type spill fremstår selvsagt svært destruktivt, men påvirker det ham til å bli en drapsmann? Hvor mange der ute er det ikke som spiller disse spillene daglig? Drar de ut på drapsturné? Neppe. Jeg ønsker ikke å spekulere, det interessante her er hvordan denne gamle teorien har en tendens til å dukke opp i enhver sammenheng hvor man ikke har en “naturlig” forklaring på hendelsesforløpet. Da er det selvsagt svært fristende å benytte seg av denne forklaringen. Kanskje fordi vi vil ha et svar? Fordi vi ikke begriper hvordan noe slikt kan skje? Vi ønsker svar på en problemstilling det ikke finnes noen god forklaring på: Hva får en tilsynelatende normal gutt, med livet foran seg, til å ville drepe sin gode venninne?

Vi hører stadig om hvordan mediene styrer oss, feks kjøpssituasjoner, og makten de er i bisettelse av i samfunnet generellt. Kanskje dette bidrar til å styrke tanken om at vold avler vold? Men stimulus-respons tar ikke hensyn til enkeltindividenes ulikheter, bakgrunner og det naturlige filteret de fleste av oss er utstyrt med, som ikke gjør oss i stand til å utføre de handlinger mediene har beskrevet så billedlig den siste måneden.

Stimulus- respons er en for enkel forklaring på dette svært komplisert hendelsesforløp. Ikke bringer det oss noe nærmere sannheten heller. Men en “forklaring” er kanskje bedre enn et signifikant svar (vi kanskje aldri finner) i denne sammenhengen?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hvorfor piner vi oss selv ihjel med nyttårsløfter?

Du husker det kanskje ikke, men da du våknet opp fyllesyk og klein som en skitten sokk 01.01.10, lovet du deg selv å ikke drikke i hele 2010. Eller du gikk i samme tilstand på badevekten og fikk nervene i helspenn, fordi du oppdaget at den søte juletid hadde gitt deg mer enn gaver og hygge, nemlig et ekstra lass med magefett eller et lag ferske cellilitter. That`s it, full fyr på treningen fra og med (svelg) i dag…

I 2010 skal jeg løpe halvmaraton. 2,1 svette mil i Oslos gater skal tilbakelegges på akseptert tid (aner ikke hva det er enda). Jeg hater å skryte, men jeg er stolt av meg selv,fordi jeg løper i vinterkulda. Med fare for å høre latterbrølene til staute nordlendinger, det ER faktisk ikke normalt med -30 på østlandet. Poenget er at jeg trener, men det var ikke mitt nyttårsforsett. Det har jeg gjort lenge. Derfor var det ganske morsomt å se at folk stormløp til treningssenterene 01.01.10. Det imponerte meg, fordi jeg var slett ikke en av dem den dagen. Jeg lå bedagelig anlagt på sofaen i huset til mor og far ved sjøen og spiste opp det siste snopet fra julestrømpen, hadde på meg Minnie Mus- pysjen og var utslitt etter nyttårsaften.

Hva er det med nyttårsforsetter? Hvorfor skal vi på død og liv og av egen fri vilje utsette oss for skuffelser? Hva så om man slutter å røyke 1.februar? Har man da bare utsatt et problem, er man lat eller er det sånn at nyttårsløfter kun gjelder hvis man klarer å overholde dem fra 1.januar? Får man kred hvis man klarer å slutte 1.februar?

Selv er jeg slett ikke noe bedre. Aldri mer en festsigarett eller et glass vin etter jobb, jeg skal bli mer effektiv, spare mer penger, null shopping og jeg skal bli flinkere til å sette grenser for meg selv. Jeg vil friske opp fransken, ta bedriftsøkonomi på BI, og gå oftere i museer og lære mer kunsthistorie. Jeg skal for Guds skyld kvitte meg med alle mine uvaner (hvilke uvaner?), jeg skal bare spise søtt på lørdager etc etc. Hvorfor må løftene alltid ta fra oss godene? Hvorfor kan ikke løftene ha et positivt fortegn, i stedet for alle disse forsakelsene av goder som gjør livet vidunderlig deilig å leve? Hva er det for dårlige uvaner vi har, som gjør at vi absolutt MÅ forbedre oss i 2010? (totusen og ti, ikke tjue ti, i følge språkrådet)

Vet du hva? Jeg dropper de verste nyttårsforsettene. Mitt forsett er å ha det fint og være glad. Og det innebærer at jeg må beholde alle mine vaner og noen uvaner. Hurra for et deilig glass rødvin etter jobb, etterfulgt av en heseblesende mil på vinterglatte veier. Hurra for en godepose i ny og ne og smugrøyking ut av kjøkkenvinduet. Jeg signerer gjerne på at jeg fortsatt kommer til å shoppe, men sparer gjerne noen ekstra slanter. Du kan banne på at jeg kjøper et kassettkurs (det het visst det sist jeg lovet meg selv fransk etikette til nyttår), men det blir nok ikke bedriftsøkonomi i år. Derimot håper jeg Much smiler til meg fra hvor han enn er, fordi jeg skriker gjerne litt ekstra i 2010.

Happy new year!!:)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Juletuben som gjør meg glad

Jeg har ikke stor sans for at tradisjoner skal gjennomføres koste hva det koste vil. Personlig liker jeg en “groovy little christmas” og det gjenspeiler julegavene jeg gir bort og musikken jeg hører på i julen.

Derfor har jeg stor sans for julemusikken på Get Easy Collectionen fra Universal Music. Den innholder disco julelåter fra det glade syttitall, vi hadde glemt at vi elsket. Jeg lytter til låten om the bell that couldnt jingle og blir melankolsk og sentimental til Smokey Robinson and the mirackles- Its christmas time. For jeg blir alltid litt følsom i julen.

Derfor ble jeg veldig glad her om dagen da jeg skulle ha “pakke-inn-gaver-mens -jeg -lytter-til-julemusikk-kveld”. Jeg ble glad, fordi jeg fant noe som står helt i stil til min herlige “groovy little christmas”, nemlig en disco juletube som er like groovy som mine julefavoritter. Og oppi er en annen gammel kjenning som etablerte sitt gode navn og rykte på det glade 60-tall, nemlig Faustino V som nordmenn kjenner ganske godt til. Og denne skal en heldiggris få av meg til jul. For gavene sier jo egentlig like mye om avsendern, gjør den ikke? Og jeg liker det disco i julen, derfor blir det slik!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg melder meg herved som bøssebærer til hjertesaken “Stylist til Statsministerfruen”.

Og jeg er ikke alene, min stjernestylistkompis melder seg frivillig til både å designe, yte krisepsykologi og gratis makeover generellt. Som han uttalte så friskt:

“I all verdens land og rike!!! Den ser ut som noe en gammel hippie- keramikklærer (som sikkert stemmer SV. red. anm) har bikset sammen i euphori over egen kreativitet tilbake på på 60-tallet! jeg melder meg herved som bøssebærer i hjertesaken “stylist til statsministerfruen”……what the hell, jeg gir en gratis stylingsession personlig…usjh”  Thomas Thomas

Og jeg, etter å ha leddmeg ihjel av hans herlige tordentale, bestemte meg for å starte en liten kampanje. Mot lappetepper, gamle bingogardiner og hippie-keramikklærere i euphori-rus. Vi håper vi får med oss horder av mennesker som vil yte litt motekrisehjelp til Ingrid.

I samme slengen håper vi at aksjonen også retter søkelyset mot designere bak slottet som av en eller annen uforklarlig grunn mottar statsstøtte (les: skattepenger) for å designe bingogardiner til bruk i offentlig rom. Aksjonen håper på en snarlig avvikling av denne. Og at støtten heretter blir brukt til å fremme god smak!!

artikkel.php?artid=580878

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kjoledebatten er sinnsykt viktig..så viktig at NRK bruker beste sendetid på å slippe til vår politisk korrekte kulturminister for å kjefte på Se og hør redaktøren. Hvem sa at NRK ikke er tabloid?

Anniken Huitfeldt får visst samme oppmerksomheten som vår førstedame. Anniken koser seg tross alt på jobb hver dag og tar seg av alt som kryper og går i vårt blomstrende kulturliv. Se bare på hva Trond Giske gjorde i sin tid, veldig viktige saker- løfte Mira Craig og sånn. Men han er slett ikke usjarmerende når man møter ham på Justisen en lørdagskveld, vi fikk bilde og greier etter at vi lovet å stemme Ap (jeg løy, selvfølgelig løy jeg) 

Men oooobs, nå er jeg på videvanke her. Det jeg ville si, var egentlig, når du roper i skogen (les: På Fredsprisbanketten) får du svar. Dvs er du i besittelse av tidenes dårligste smak og blottlegger dette under et særs viktig besøk hvor hele verdens øyne er rettet mot deg og samtidig har “glemt” at du er Norges førstedame, ja da får du en smekk. For sånn går det bare ikke an å representere Norge. Det er pinlig og flaut.

Og enda flauere er at Anniken Huitfeldt bruker opp verdifull sendetid på å kjefte på kjolekritikerne og faktisk fikk lov til det av NRK. Spør du meg, Anniken, så er det langt viktigere ting du har å gjøre. At du føler presset, skulle bare mangle. Du har valgt å bli politiker, det å være representativ er en del av jobben.  Du får så godt betalt at det minste du kunne gjøre, bortsett fra jobben din da, er å innse at du ved å stikke deg frem i medienes søkelys får den oppmerksomheten du ønsker deg, og den du ikke ønsker deg. Du skulle sikkert ønske mindre press, men da forseslår jeg at du lar politikken være. Eller i det minste sparer oss for furtingen, klagingen og sytingen din.

Du som har så mange goder, skaff deg heller litt kjolehjelp. Slank og høy som du er, har du faktisk alle muligheter til å ta rotta på hylekoret og kritikerne dine.

Når dette er sagt finnes det horder av tragiske mannlige politikere som også kunne trengt et kurs hos Jan Thomas eller Jonas Gahr Støre;)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg har bestemt meg for å være overfladisk i dagens blogg. Egentlig hadde jeg bestemt meg for å aldri skrive om kjoler, fjas og kjendiseri, men jeg klarte til slutt ikke å la være å skrive om Ingrid ”lappeteppe” Schulerud. Skikkelig godt gjort!!

Og nei, hun er ikke på vei til Ica en søndagsmorgen, hun er på vei til Fredsprisbanketten. I ført en kjole som ser ut som den er kjøpt på Manglerud Skoles loppetorv, ankommer hun festen side om side med Michelle Obama som ser ut som om hun kommer rett fra en Ellefotografering, vakker, glamourøs og velkledd. Hadde jeg vært Ingrid, hadde jeg snudd i døren, peonrød i tryne av skam.

http://www.seher.no/830927/fru-stoltenberg-fikk-totalslakt-av-jan-thomas se henne her.

Hun skal representere Norge. Og strengt tatt, er jeg klar over at det finnes nok av kjerringer der ute som vil dømme meg nord og ned nå og sikkert gladelig hadde iført seg Fru Schuleruds kjole på dansen på lo`kalet. Fint, gjør det, men den passer ikke inn i en gallamiddag hvor hele verdens øyne er rettet mot deg. Og du representerer Norge (grøss og gru). Vedder for at söta bror ler seg ihjel av lillebror Norges fargeklatt, samtidig som de kaster beundrende blikk bort på Fru Obama. Hun som vet hvordan man representerer. Flaut.

Det er så deilig å være traust, ikke sant? For vi har vel fått bekreftet en gang for alle at Norge er synonymt med traust. For Guds skyld ikke vær lekker og hvis du attpå til får høre det (Jan Thomas mente hun burde skamme seg, jeg er for en gang skyld enig med ham) får du kjeft av Anniken “grå mus” Huitfeldt. For man skal gå som man vil, uansett om man ser ut som et lappeteppe eller ei. Det er Ingrid Schuleruds fulle rett til å kjøpe kjolene sine på loppetorvet til Manglerud Skolekorps og føle seg som et lappeteppe, uansett om hele verden stirrer på henne. Så det så. For hva er stil og klasse? Ingrid er faktisk en utrolig flott og vakker dame, hennes eneste minus er mangelen på god smak. Nå er det jo selvsagt ingen hel og full sannhet hva gjelder dette, men jeg tror de færreste vil snakke om den lekre norske førstedamen etter dette besøket.  

Eller kanskje jeg tar feil? Det er nemlig umulig å glemme den grelle fargeklatten. Den er spikret fast i minnet og forsvinner ikke, uansett hva jeg gjør for å bli kvitt den. Den forfølger meg i drømmene og er mitt aller største mareritt fra Obamabesøkt. Og enda verre, i natt drømte jeg at JEG var iført den samme kjolen.  

Uforglemmelige Ingrid har antagelig most Norge inn i skallen på alle som fulgte Obamabesøket fra A-Å. La oss bare håpe at de har gullfiskhukommelse.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Norge får nobelt besøk og selv om jeg ikke tilhører det celebre selskapet som får slippe inn på Nobel Nightcap, feirer jeg som en heltinne.

Denne utrolige gode drinken, er like glam og posh som cosmopolitan. Jeg vedder for at Michelle Obama hopper i taket av denne.

Selv fikser jeg denne kjapt hjemme på kjøkkenbenken og gjett om den er en god etter- jobben drink hvis du ikke orker å følge med ut etter jobb.

Oppskrift på ”Noble Explosion” cocktail
4 cl Koskenkorva Vodka med jordbærsmak
1,5 cl sukkersirup
2 friske jordbær
6-10 mynteblader
Fremgangsmåte: Rør, rist og sil
Glass: Martini
Tilbehør: Flammet appelsinskall

Helle ingrediensene i en cocktailshaker, også jordbærene og mynten. Rør rundt. Tilsett is og rist godt. Bruk sil når du heller det over i et cocktailglass.

Ta skallet fra en appelsin og sørg for at det hvite på innsiden blir fjernet. Tenn opp en flamme med en lighter og hold den over glasset. Først varmer du overflaten på skallet og deretter klemmer du skallet slik at oljen spruter gjennom flammen. Hvis du syntes dette høres vanskelig ut, kan den siste sirkuskunsten droppes:)

God bedre best!!:)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Mobbing er en trist uansett hva som ligger til grunn. Trist er det også at noen muslimske barn har blitt beskyldt for å være dårlige muslimer, fordi de har fått viruset. Det er likevel ikke grunn god nok til å droppe å kalle en spade for en spade..

Jeg vet hvor vondt det er å bli mobbet. Jeg opplevde det selv.

Mobbing må bekjempes og slåes ned på, men å oppfordre en hel nasjon til å endre sykdomsnavnet på pandemien som herjer land og strand, fordi et bittelite antall nordmenn blir mobbet, er helt sinnsykt. 

Dersom du ikke vet eller har blitt forklart hvorfor svineinfluensa heter det det heter, er du i beste fall uopplyst, i verste fall analfabet. Det er viktig å snakke med barna sine i disse tider, slik at de vet hva svineinfluensa er, hvordan man kan bli smittet og hvordan man opprettholder nødvendig hygene for å begrense smitte. At noen benytter anledningen til å mobbe andre, er selvsagt helt forkastelig. Men det skjer desverre, religiøs tilhørighet eller ei.

At Islamsk Råd ønsker å fjerne ordet svin fra sykdomsnavnet, er ikke så merkelig. Jeg ventet på det, de er den enste orgnisasjonen som ville funnet på å komme med noe slikt. Spesielt etter at et sykehus på sørlandet måtte ta ned et bilde av stakkars Nasse Nøff. Det sier sitt. De vil aller helst at samfunnet skal rette seg etter dem og deres tro. Men tro det eller ei, lik det eller ei, de fleste nordmenn spiser svin. Og liker Nasse Nøff og svært mange av oss har svineinfluensa. Og det at vi spiser svin er ikke grunnen til at vi får sykdommen.

Opplysning er en fin ting!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende